Bærum sykehus har adresse Sogneprest Munthe-Kaas vei 100. (Gårdsnr. 84, Bruksnr. 241)
Bærum sykehus behandler de fleste kirurgiske, ortopediske og indremedisinske lidelser, og har kompetanse på akutt- og intensivmedisin. De har også en stor fødeavdeling og et aktivt forskningsmiljø nært knyttet til Universitetet i Oslo. Som del av Vestre Viken helseforetak har det områdefunksjon for plastikkirurgi, behandling av overvekt og aldersmedisin (2019).
Bærum sykehus startet virksomheten i 1924. Bærum kommune etablerte og sto som eier av sykehuset, men det skulle også betjene Askers innbyggere. Fra omkring år 1900 og frem til åpningen av Bærum sykehus hadde Bærum kommune etablert et mindre sykehusanlegg på Dønski. Det besto av tuberkulosehjemmet Marie Plahtes Minde fra 1907, epidemisykehusene fra 1908 og sykehusavdelingen på Pleiehjemmet fra 1910. Pleiehjemsavdelingen hadde 25 senger, og i 1914 ble det etablert en kirurgisk avdeling med røntgenapparat. P. C. Barth ble ansatt som fast lege. Barth opplevde at det var stort press på avdelingene, og han ba kommunen om å etablere et større og selvstendig sykehus.
I 1918 ble det kjøpt en tomt som tidligere hørte til statsminister Emil Stang. Arkitektene Morgenstierne og Eide vant konkurransen om å tegne sykehuset med et utkast preget av tidens nybarokk. Tårnet er synlig fra store områder og er typisk for denne nybarokke stilen.
Sykehuset hadde ved innvielsen i 1924 131 senger og egen vaskeribygning. Sykehuset kunne utvides til ca. 300 senger. Emil Stangs sommerhus ble brukt som overlegebolig i mange år.
I Sykehusveien 33 lå portnerboligen med garasjer.
I 1937 ble sykehuset utvidet med et søsterhjem, og i 1956 ble det reist et tilbygg med kjeller og to etasjer.
Første byggetrinn fra 1924 var typisk for tidens romantisk orienterte arkitektur. Som eksempel på denne periodens sykehustenkning, savner anlegget bevarte motstykker i Norge. Utvidelsene fra 1937 og 1956 er tilpasset første byggetrinn med hensyn til formspråk, dimensjoner og materialbruk og gir anlegget et helhetlig, men variert preg. Bærum sykehus er som helhetlig anlegg sjeldent godt bevart.
Omkring 1960 ble det bygget søsterboliger i Dønskiveien 28, 30 og 32.
I 1961 startet arbeidet for å skaffe et nytt og større sykehus. Det var strid om lokaliseringen av det nye sykehuset; enkelte mente det burde bygges helt nytt på Tanumplatået. Sykehuset ble imidlertid liggende på samme sted. Riksantikvaren hadde vernet gamle Bærum sykehus, og det nye ble derfor bygget i tilknytning til det gamle. I 1978 startet arbeidet med det nye sykehuset, og
1. desember 1980 ble det overlevert til daværende eier Akershus fylkeskommune. Det hadde ved innvielsen 387 sengeplasser. De foreløpige siste utvidelsene av sykehuset skjedde i 2004 og i 2006. Utvidelsen omfattet oppføringen av nordfløyen mot parkeringsplassen, ny ambulansestasjon, felles akuttmottak for den kommunale legevakten og sykehusets innleggelsesavdeling, isolater, kantine og ny åpen hovedvestibyle.
Bærum sykehus er (2020) en del av Vestre Viken helseforetak.
Asker og Bærum legevakt ligger i tilknytning til sykehuset, men eies og driftes av Bærum kommune.
Doktor Barths vei er oppkalt etter Peter Christian Barth som var overlege ved Bærum sykehus, og som var en drivkraft bak etableringen av sykehuset.
Doktor Høsts vei er oppkalt etter Hermann Fleischer Høst som også var overlege ved Bærum sykehus, og som blant annet innførte blodsukkerundersøkelser ved Diabetes.
Sykehusets historie er grundig beskrevet i jubileumsboken:
Wisting, Tor. (1999). 75 år i vestregionen. Bærum sykehus 1924−1999. Sykehuset
Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie s. 90 og s.112.
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek
Bærumskart
Bærum sykehus
